Hello Kitty & potetmos!

Etter å ha gjort ingenting i mange dager, bestemte vi oss for å legge inn en aktivitetsdag; vi skulle leie moped og dra på oppdagelsesferd rundt på øya:D
Rett borti veien fant vi noen som leide ut mopeder(som Marius i ettertid kunne fortelle meg at slettes ikke var mopeder, men lett-motorsykler!)
Og siden jeg hverken har sertifikat eller moped-lappen, tenkte jeg selvsagt; dette er en strålende idé! ;P
Ei som jobbet der spurte, bare sånn i forbifarten, om jeg kunne kjøre? Hvorpå jeg svarer "yes, yes, of course!", men etter å ha tenkt meg litt om retter til et forsiktig, mumlende "uhh...well, I mean, I have driven before..", men det siste hørte hun dessverre ikke.
Men jeg har jo kjørt moped før da! Èn gang. På en øde landevei på Koh Lanta for 7 år siden, mens jeg enda var ung og fryktløs...var kun straka veien og null trafikk, men det gikk jo knirkefritt! Så ja, klart jeg kan kjøre! ;D
Jeg mener, hvor vanskelig KAN det være liksom!? Haha. Blah.
15min. med lesing av kontrakt, innlevering av pass, betaling(40kr pr.døgn), underskriving av kontrakt(og dermed samtidig ogsa fraskrive forsikringsselskapet i Norge/reiseforsikringa alt ansvar) og deretter en grundig gjennomgang av de flunke nye motoriserte kjøretøyene våre, hvor hver minste lille ripe/hakk ble notert ned av utleier og deretter underskrevet av oss, slik at ikke vi risikerte og måtte erstatte evt. skader påført av andre. Dette virket jo både grundig og seriøst! :D
Glad og fornøyd(og litt smånervøs) hoppet jeg på sykkelen og min første tanke var - oj, den var jo myye tyngre enn forventet!
Så hvisket jeg til Marius: "psst, du må fortelle meg hva jeg skal gjøre, steg for steg, men diskret, slik at de ikke skjønner at jeg ikke kan kjøre! (uhh...) Hvordan starter jeg denne greia??"
"Er støtta nede enda? Oops."
Opp med den.
"Vri om nøkkelen? Hvor langt? Hele veien?"
Vri om nøkkelen.
"Trykke på knappen? Hvilken knapp??"
Aah, der var det en knapp. Trykke. 
Vroooom! Den startet! :D  Vroomvroooom!
"Jeg må vel ikke gire?!?"
Automatgir. Puhh.
"Og hvordan bremser jeg??"
Ok, der ja. Fint. Dette blir bra.
"Gi gass, kan jeg! Er bare å vri håndtaket mot meg!"
Er jo ikke helt nedsnya heller da! ..uh..kremt...
(hele samtalen foregikk, mens jeg smilte selvsikkert og ga uttrykk for at vi pratet om heelt andre ting!)
Yess. Vi var klare for avgang.
Bare et lite men....siden "veien" som går langs stranda bare er en 1,5meter bred brosteinsbelagt sti og syklene sto nedfor denne, med fronten rett imot, måtte man først opp på denne kanten og så ta en nokså krapp sving - for å unngå å kjøre rett i gjerdet som gikk langs motsatt side av stien/veien. Gass forsiktig og sving - no problemos!

Gass, sving....HYYYYL..KRRRæSSSJJ!!! 
Jeg klarte ikke svingen, gitt. 

Det jeg derimot klarte var å omtrent totalvrake en strøken (motor!-)sykkel på under 5 sekunder!! Snakker vi rekord her, eller..? :P
Gjerdet, som tilsynelatende var et tregjerde, viste seg selvsagt å være imiterte trestokker....støpt i betong. Gjerde - Jannike: 1 - 0
Da jeg ga gass gjorde sykkelen et lite hopp og et byks fremover, idet den kjoerte opp paa veien, som igjen foerte til at jeg fOr bakover og dermed ga mer gass i og med at jeg klora meg fast i styret => umulig aa klare svingen! 
Følelsen det øyeblikket jeg innså at dette kom til å ende med et stjernesmell, var ikke veldig god. Det var heller ikke følelsen i det jeg traff betonggjerdet med et kjempebrak og - bokstavelig talt - kunne kjenne hele fronten på sykkelen gi etter og bli knørvet sammen. 
Så der satt jeg da - på bare litt over en halv sykkel, med et massivt adrenalin-kick, og skjemtes som jeg aldri har skjemtes før!!
I samme sekund registrerer jeg i sidesynet at utleier spretter opp, som om han hadde satt seg på en hel neve tegnestifter, og taster som en gærning på en kalkulator for å regne ut erstatningskravet - del for del( og det var ikke få!) - mens Marius står med hendene på hodet og offf'er så tungt at jeg var redd han ville få permanente bollekinn.
Mannen med kalkulatoren kom meg til unnsetning og brøt baade meg & sykkelen løs fra gjerdet. Noen cm til så hadde leggen min vært potetmos:S 
Slapp heldigvis fra det med mindre "skader"; neglelakken på stortåa var borte(iiik!), et lite sår på ei anna tå, et skrubbsår på foten og i ettertid - en svær blåflekk på overarma + ei grasat gangsperre fra topp til tå, i hele høyresida av kroppen! 

Mens Marius og kalkulator-mannen tok seg av det matematiske, satte jeg meg på en benk og bare stirret tomt ut i lufta - passe skjelven av sjokket, adrenalinet og ikke minst, skammen!
Bildene som blafret rundt i hodet mens jeg satt der; 
meg - på en halv motorsykkel med platinablondt hår, musefletter, hubba bubba, tyggisbobler og med rosa HelloKitty-veske på arma. Akkurat slik følte jeg meg! Det første jeg utbrøt til Marius etter det ublide møtet med gjerdet var vel noe slik som "åhherreguuud, førr ei BÆRTE æ e!!!" Gruff.Såe, slik var altså karrieren min som motorsyklist over, like fort som den hadde startet:P

Etter noen minutter med intens tasting hadde kalkulatoren gått varm og regnestykket var klart; dere skylder oss 10.000 baht!(= 2000 kroner)  For å sette det litt i perspektiv; 10.000 baht tilsvarer leie av bungalow i TRE uker...! (= a minor setback!;)
Vi la oss selvsagt langflat og sa vi skulle komme med pengene så fort vi hadde vært i en minibank.
 
I minibanken:
Biiip. Insufficient funds. Contact your bank. Please take the card.
Seff. Hva ellers. Tomt for penger! Vi måtte overføre fra en annen konto først.
Marius måtte gå tilbake og forklare situasjonen(jeg satte aldri mine ben der igjen!).
"Ingen problem - betal når dere har fått inn penger!", var svaret fra den søte kalkulator-mannen:) 
(de hadde jo passene våre og var dermed trygge på at vi ikke ville stikke fra regninga)
Han spurte flere ganger hvordan det gikk med meg, forsikret seg om at jeg var ok/ikke var skadet og ba Marius hilse så mye! Snille, søte mannen:)
Utleie-sjappa stengte vanligvis kl.17, men da vi gikk forbi i 24-tida samme kveld saa sto han enda uttafor og mekka for livet på vraket mitt...huff:/
Et par dager senere var pengene kommet inn på konto og Marius betalte den pinlige regninga og fikk passene våre tilbake:D
Selv om det var litt guffent der og da, så kan jeg love at vi har hatt mye moro og ledd myyye av situasjonen i ettertid;D
 
Noen eksempler paa ting vi kunne/burde sagt rett etter kræsjet(de kom som perler på en snor i dagene etter!):

"Korsn i faen sku æ kunne vite at gjerdet ikke hadde moped-lappen??!"
 
"Kem i svarte putta det gjerdet der? Idiotisk.Hrmpff." - mens man rister på hodet og fnyser.
 
"Nei, den her mainnskjiten vil faen ikke æ ha! Den e jo helt ubrukelig! Her - ta skrotet ditt, æ ska heller lei en anna plass, der de har ORDENTLIGE sykla!" - går av sykkelen, med hodet høyt hevet, dytter mopeden over til utleieren og forlater med et fnys!


Litt statistikk hittil paa turen:
Antall myggstikk sammenlagt: 27 (hvorav Jannike er den heldige vinner av samtlige)
Antall motorsykler leid: 2
Antall motorsykler levert tilbake: 1,5 
Antall baht kastet rett i dass: 2040nkr (40kr/doegnet - non refundable, selv naar brukt bare i 5 sekunder!:S)
Antall fyllekuler: 3 (kraftige. Hey - ho - mojitos + buckets!:D)
Antall konsumerte oel: X (kom tidlig ut av tellinga) 
Antall roeyka sigg: 9874135418 (billig sigg = hoeyt forbruk, men hyyyysj - ikke fortell dette til den norske staten, slik at de setter prisene ytterligere opp - "for folkehelsa", fnys!) 

P.S. dette er alt jeg faar lov til aa kjoere heretter, sier Marius strengt! :P 

Koh Tao - soling, bading og hårvask i dass!

Så får vi ta et hopp tilbake i tid denne gangen - vi dro jo som sagt til Koh Tao, som første stopp etter vi ankom Bangkok. Der ble vi værende i 9-10 dager og stooorkosa oss! :D
Jeg fikk litt sjokk med det samme, da mye hadde endret seg siden jeg var her for 5år siden. Det har blitt bygd(og bygges enda, hele tiden - overalt!) haugevis av nye bungalows, finere resorts, butikker, barer og restauranter og det vrimlet av folk overalt.
Men jeg merket også, til min store glede, at til tross for all utbyggingen og den økte turismen, så har Koh Tao faktisk klart å bevare den gode, avslappede stemninga, som var mye av grunnen til at jeg falt pladask for denne øya første gang jeg var her!
I sterk kontrast til Koh Pha Ngan og Koh Phi Phi, hvor det var anslagsvis 200.000 stk. drita fulle, høylytte partysvensker rundt oss til enhver tid, da vi var der! For ikke å snakke om de jæ*** kineserne - de var det sikkert 300.000 av(bare på PhiPhi!) og de er jo et irriterende, men underholdende skue i seg selv! Nå skal det sies at vi var så "heldige" å ankomme Phi Phi under den kinesiske nyttårsfeiringa - da halve kina reiser på ferie(tydeligvis til Phi Phi:S) for å feire..
Men først - Koh Tao:
I Mae Haad village, der hvor båtene ankommer, er det litt for mye støy og stress for vår smak(det er stort sett her alle som er på øya for å dykke holder til), så vi bodde på Sairee beach, en 5min kjøretur unna, fraktet bakpå en pickup.
Dagene på Sairee beach dreier seg om...minst mulig, egentlig;) I alle fall for vår del, da vi hverken var der for å dykke eller...vel, det er strengt tatt ikke så mye annet man kan ta seg til her:P
Livet går herlig sakte på Koh Tao. Vi loffet oss gjennom dagene med å spise, ligge på stranda, svette, bade, spise litt mer, sove middagskvil(obligatorisk!), sitte på balkongen i timesvis, mens vi skravlet og drakk et par øl, spise middag ved stranda, mens vi så på de magiske solnedgangene og deretter alle de grønne lysene som dukket opp i horisonten mot den svarte himmelen(fiskebåter), eller de vakre rispapir-lyktene som hele tida sendes opp fra stranda, som svever lydløst oppover, høyere og høyere, til de til slutt forsvinner blant stjernene....hypnotisk! Slik satt vi ofte lenge - i hver vår saccosekk eller på noen puter på stranda, med ei iskald øl i hånda og lot oss hypnotisere:)
Marius har helt klart vist nye sider av seg selv her! Han vil f.eks. på stranda og sole seg(!), han liker varmen og ikke minst, her nede har han ro i ræva(det har han ikke hjemme!) - som sagt kan vi sitte i timesvis og bare prate, men her blir man jo heller ikke forstyrret av tv, data, telefoner, sms, osv, slik som hjemme. Det er bare oss to og vi kunne ikke hatt det bedre! :D
Bodde standsmessig gjorde vi også; fant oss en bungalow 50m fra stranda, flislagt både inne og ute på den lille balkongen, med ei dobbeltseng(føltes som treplanker med laken over, hodeputene likeså) og et lite bad, til ca. 100kr natta:)
Fant også fort ut at å ha langt, tykt hår var en ulempe her, siden trykket i dusjen ikke akkurat var veldig bra; hvis man hengte dusjen på veggen, med dusjhodet vendt rett mot ansiktet og skrudde vannet på full guffe...så sildret det bare så vidt ned langs slangen:P Men Marius visste råd - du kan jo bare bruke dass-slangen(den man skal spyle seg i ræva med etter å ha vært på do!), for den er det skikkelig trykk i:D Så hver gang hårvask sto på programmet satt jeg på kne, med hodet halvveis under vasken og ansiktet 10cm fra doskåla(sa jo det var et lite bad) og spylte håret med dass-slangen. Funket som bare juling og vi stortrivdes i vårt nye "hjem";)