A minor(?) setback...

Omsider kan jeg erklære 3. runde med reiseblogg for åpnet! :D
Til gamle lesere; takk for at dere gidder å lese mine ymse reiseskildringer - èn gang til;) Og til eventuelle nye lesere; velkømmen!
Garanterer hverken underholdende, morsom eller givende lesning, på noen som helst måte - akkurat det avhenger selvsagt av hvordan turen utarter seg og hvilke situasjoner man havner i, men jeg skal gjøre mitt beste uansett;D
Har nå i alle fall èn kanon-historie på lager allerede og den er hva man (i beste fall) kan kalle tragi-komisk! Nokså dramatisk der og da, men har blitt myyye humor av det i ettertid, særlig nå som den store skjelven har lagt seg, sårene har begynt å gro og gjelda er betalt:P Det er også denne episoden overskrifta viser til, men kommer tilbake til det etterhvert;)

First things first...

Og siden den halve siden jeg nettopp skrev plutselig bare forsvant, tar vi kortversjonen nå; 

det siste døgnet før avreise var et helvete. Vi var alt annet enn i rute! Leiligheta skulle pakkes og vaskes, klær skulle vaskes og pakkes, pass søkes og hentes, reisedokumenter printes og pakkes, strøm avleses, tusen millioner ting skulle huskes på og leiligheta skulle leies ut - helst uten å gå mange tusen kroner i tap. Det så lenge mørkt ut, men kl.21.30 kvelden før avreise skrev vi under husleiekontrakt med et firma, som gladelig betalte hva vi trengte for å dekke utgiftene våre! Ikke ett sekund for tidlig med andre ord;)
Vi måtte ta løs hjemmefra kl.06 på morran(tirsdag 29. januar) for å rekke første flyet til Oslo. Det ble våkennatt pa oss. Kl.05.45 gikk jeg i dusjen, etterpå pakket jeg sekken(!) og litt over 6 satt vi i taxien - helt skjelven av stress og stup trøtte etter ei lang natt!
Flyturen Oslo - Doha - Bangkok var...et helvete! Vi reiste med Qatar Airways, kåret til verdens beste flyselskap, uten at det hjalp nevneverdig. Joda, flyvertinnene var supersøte og blide, flymaten bedre enn på de fleste restauranter jeg har spist på i Norge, vi fikk pledd, puter, ørepropper og headset, vi kunne velge mellom en haug av filmer og tv-serier og hadde tv-skjermer i seteryggene. Vi fikk så mye drikke vi bare ønsket og det var ingen sure miner om man ved et uhell tømte glasset(som akkurat hadde blitt fylt opp) utover gulvet i midtgangen. Det vet jeg, fordi jeg prøvde..
Tross alt dette fikk vi fremdeles vondt i ræva, vondt i beina, vondt i øynene(kontaktlinser), fant _ingen_ gode stillinger og fikk fint lite søvn! Det er liksom bare så mye god service kan gjøre for en 12timers flytur, den blir smertelig - uansett! :S
Vel fremme i Bangkok dro vi til backpackergata, Khao San Road, hvor vi fant oss et fint rom på Khao San Palace:) Ikke la dere lure av navnet, SÅ fint var det slettes ikke;)
Men det var rent, vi hadde tv med masse thai-kanaler, aircon og varmt vann. Eller, vi ville hatt varmt vann om det hadde kommet vann ut av dusjen, that is:P
Siden vi ville raskest mulig bort fra heksegryta, til strand og vann, booket vi billett til Koh Tao og dro allerede neste kveld...etter å ha sovet i 20timer:P Det gjorde underverker!

Vi fikk beskjed om aa vente utenfor reisebyraaet, hvor vi booket billettene, kl.18 - der skulle noen komme og hente oss. Klokka naermet seg og etter mye leting, svetting og endel forvirring skjonte vi etterhvert hvorfor vi ikke fant tilbake til reisebyraet; det stengte nemlig kl.17 og da dro de bare en metallport ned foran inngangen og tapetserte denne porten med skinnvesker, belter og div. vissvass - som ved et schwong med tryllestaven var det ingenting som kunne avsloere at dette tidligere paa dagen hadde vaert et reisebyraa! Tre kvarter for sent kom det en kar hastende forbi; "follow me, follow me!" foer han forsvant inn i et smug og ble borte i folkemengden... 

Vi smaajogget etter med svetten silende og med sekker som bly paa ryggen, plasket gjennom soeler, sikk-sakket mellom hylende hoener og katter, holdt pusten da boelgene med intens kloakklukt traff oss og snuste inn de herlig luktene da vi passerte gamle, smaa koner som kokkelerte div. snodige retter ute paa gata! 

Kom ut paa den andre siden, hvor vi ble husjet inn i den ene av de to store "vip"-bussene som sto der. Saa ombestemte de seg. Alle man ut(av begge bussene) og bytte buss. Saann, vi var paa plass.

Kl.04 paa natta ble vi hutet av bussen og maatte tilbringe de neste 3 timene paa ei steintrapp paa piren, til baaten vaar skulle gaa. Ondt i raeva, ont i hele kroppen!!  

Et par timer senere ankom vi endelig Koh Tao - o'lykke! ;D  

Naa er dette innlegget evig nok langt, jeg lei av aa skrive og Marius dritlei av aa vente, saa jeg faar heller fortelle om episoden jeg nevnte tidligere, i neste innlegg;)

So long! 

Jannike:)